Norges Kartinstitutt – en historisk framstilling

Norges kartinstitutt har en omfattende interesse for kart. Med denne teksten vil vi kort skissere kartets opprinnelse og utvikling, fra det gamle Romerriket, til Kartverket og Norges Kartinstitutts kartportal http://www.norskekart.no.

Wikipedia definerer «kart» på følgende måte: «Et kart er en generalisert avbildning av geografiske objekter med deres romlige relasjoner; med angitt geodetisk datum, projeksjon og koordinatsystem, samt målestokk dersom avbildningen er analog. De fleste kart er en todimensjonal representasjon av et tredimensjonalt rom. Faget som omhandler kart heter kartografi. I dagligtalen mener man med begrepet «kart» et geografisk kart som avbilder et stykke av jordkloden i forenklet form.»

Norges Kartinstitutt vet at kart, som alt annet, blir til i en kontekst og et historisk perspektiv. Her ønsker Norges Kartinstitutt å fortelle litt om kartenes historikk og dermed om det som er utgangspunktet for dagens topp moderne kart, og dermed også bakgrunnen for Norges Kartinstitutts digitale kartbase norskekart.no.

 

De første kartene

Billeder fra 2000 ords artikel_1

Kilde: centrici.hypotheses.org

Eksempel på at alle veier fører til Rom, her ved et utsnitt av et Tabula Peutingeriana.

«Alle veier fører til Rom», sies det og slik var det vel også i det gamle Romerriket, men heller ikke i kartsammenheng var dette bare et uttrykk, men en realitet, om vi ser på de tidlige kartene fra denne perioden. Tabula Peutingeriana er et kart over det romerske veisystemet som stammer fra trehundretallet, men gjenspeiler kart som strekker seg helt tilbake til Keiser Augustus tid (27 f.Kr – 14. e.Kr). Her ser vi hvordan alle veier faktisk fører til Roma, verdens ubestridte midtpunkt på den tiden, i alle fall ifølge romerne. Norges Kartinstitutt vet at det likevel var grekerne som regnes som de første som begynte med nedtegninger av kart basert på vitenskapelige metoder. Dette skjedde i tidsrommet år 300-100 f.Kr., ved at lærde grekere tegnet kart ut fra lenge- og breddegrad og projeksjon. Projeksjon vil i kartsammenheng si en entydig og spesifisert geometrisk overføring basert på kompliserte matematiske formler, hvor punkter overføres fra en referanseflate til en projeksjonsplate, ofte et kartplan. Det har vært veldig viktig for historien til kartet, mener Norges Kartinstitutt.

Billeder fra 2000 ords artikel_2

Kilde: Wikipedia

Dette kartet er laget av den tyske vitenskapsmannen Johannes Kepler (1571-1630). Kepler var blant annet matematiker og astronom, og han hadde de avgjørende evnene og egenskapene når det kom til utviklingen av kart. Han var en del av den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet og laget lover om planetenes bevegelser, og verker som ga grunnlag for Newtons gravitasjonslov.

 

Det var i all hovedsak romerne, og til dels araberne, som videreutviklet kartene i den vestlige verdenen, selv om det ble en stans i utviklingen i forbindelse med Romerrikets fall. Kartene fikk likevel en renessanse mot slutten av middelalderen med utviklingen av det som skulle bli et uvurderlig navigasjonsinstrument, kompasset, og den økende skipsfarten i Europa. Oppdagelsen av nye verdensdeler førte til raske fremskritt på kartfronten og det ble utviklet nye teknikker for å tegne kart. Den vitenskapelige utviklingen på denne tiden kom også kartene til gode, mener Norges Kartinstitutt. Astronomi gjorde det for eksempel lettere å angi nøyaktige stedsbestemmelser. Oppfinnelsen av trykkekunsten gjorde det mulig å masseprodusere kart, og dermed ble de også tilgjengelig for flere. Første verdenskrig førte til videreutvikling av kart til militære formål, og etter 1945 har flybilder vært nærmest enerådende i alle former for kartlegging. Informasjonsteknologiens inntog revolusjonerte samfunnet, og dermed også tegningen av kart. De siste årene har kartutviklere også tatt i bruk satellittbilder og laserskanning.

 

Norske kart

Norges Kartinstitutt mener at historiske kart er viktige både av estetiske årsaker, mange av dem er kunstverk, men betydningen ligger kanskje først og fremst i at de har en historisk interesse, og viser hvordan blant annet infrastruktur, landegrenser og teknologi har endret seg i årenes løp. Norges Kartinstitutt mener at de historiske kartene i Norge er en del av vår kulturarv. De historiske kartene forteller mye om hvordan Norge har utviklet seg i løpet av årene. Hvordan landskap har endret seg, hvordan stedsnavn har kommet til, hvordan folk ferdes i terrenget, og ikke minst hvordan folk bosetter seg. Norges Kartinstitutt mener at vi i Norge er særdeles heldig stilt fordi vi har den statlige etaten Kartverket. De arbeider kontinuerlig med å gjøre det historiske materialet vårt lettere tilgjengelig, noe som kommer oss som samfunn til gode, samt at genererer den økende interessen for kart for enkeltpersoner.

For oss i Norges Kartinstitutt er det slik at vi benytter oss av den aller nyeste teknologien, og det skal vi skrive litt om et annet sted i teksten. Det er slik at Norges Kartinstitutt per i dag kun forholder seg til kart over Norge, primært landkart, og overlater resten av verden til andre kartutviklere. Derfor skriver Norges Kartinstitutt noen ord om den historiske utviklingen av kart i vårt eget land.

 

Kartutviklingen i Norge

 

Norges Kartinstitutt vet at de første som tegnet kart over Norge var utenforstående europeere. Det eldste kjente kartet som er utført i Norge er Nordfjordkartet. Det stammer fra 1598, og det var den danske vitenskapsmannen Tycho Brahe som skapte grunnlaget for dette. Likevel var tegningen av kart i lengre perioder tilfeldige og overlatt til enkeltpersoner. Bortsett fra ved de virksomhetene som trengte kart i det daglige, som bergverksdrift og militæret. Først på midten av 1700-tallet ble store deler av Norge kartlagt. En bedrift Norges Kartinstitutt er fornøyd med.

Billeder fra 2000 ords artikel_3

Kilde: Kartverket

Christian Jochum Pontoppidan var en dansk kartograf som i norsk sammenheng er mest kjent for de tidligste detaljerte og nøyaktige kart over Norge. Pontoppidans kart regnes for å være de beste fra 1700-tallet. De ble brukt i militær sammenheng – i Napoleonskrigene, i politisk sammenheng – av eidsvollmennene og i kunstnerisk øyemed – av norske kunstnere. Norges Kartinstitutt har bildet (kopi) hengende på kontoret.

 

I 1773 ble Norges geografiske oppmåling opprettet. De kartla, hentet inn kart og ga ut alle land- og sjøkart over Norge. Norges Kartinstitutt ønsker å trekke fram at i historisk sammenheng utmerket, i tillegg til Pontoppidan, blant annet historikeren P.A Munch seg som en ivrig karttegner. Han ble etter hvert ble en bortimot profesjonell kartograf. Hovedverket hans i kartsammenheng er det store, todelte generalkartet over Norge. Det kom ut for første gang i 1847.

Billeder fra 2000 ords artikel_4

Kilde: Wikipedia

P.A. Munchs kart over Norge og Sverige, 1847 Kartet viser Munchs evner både som kartograf og illustratør. Munchs arbeid med norsk historie førte til et behov for å kunne visualisere hvor historiske hendelser fant sted. Derfor reiste Munch Norge rundt og tegnet kartene for hånd og lyktes etter hvert å bli så dyktig at kartene hans vant priser på verdensutstillingen i Paris i 1878. Det er veldig imponerende, mener Norges Kartinstitutt.

 

Norges geografiske oppmåling fikk i 1986 navnet Statens Kartverk, og etter en omorganisering og navneendring i 2012, Kartverket. Norges Kartinstitutt vet at Kartverket samarbeider med kommuner og andre aktører innenfor geodata gjennom forvaltningssamarbeidet Norge digitalt. Det er Kartverket som organiserer og leder denne jobben, og det er et viktig element i Kartverkets mest sentrale virke som ifølge Wikipedia er: Å etablere og forvalte en nasjonal infrastruktur av geografisk informasjon og offentlig eiendomsinformasjon, samt å ivareta Norges behov for kartinformasjon, som kartserier og eiendomsinformasjon.

Norges Kartinstitutt har fulgt Kartverkets arbeid med interesse i mange år, og gleden var stor da det i 2013 ble offentlig kjent at Kartverket ville frigi kartdata. Norges Kartinstitutt utvikler digitale kart, så det var en stor dag for Norges Kartinstitutt da vi skjønte at datasett fra hovedkartserien over landområdene ville bli tilgjengelig for oss som utviklere.

 

Norge 1:50 000 – N50

Norges Kartinstitutt har brukt flere år på å planlegge, utvikle og ferdigstille den digitale, offentlige tilgjengelige kartportalen som er nettbasert og har webadressen norskekart.no. Tjenesten tar utgangspunkt i nettopp Kartverkets N50-serie, men Norges Kartinstitutt har videreutviklet kartgrunnlaget, lagt til noen momenter og dermed gjort det mest mulig brukervennlig og funksjonelt for folk flest. Mer om dette kommer, men først litt mer om Kartverkets N50-serie.

Billeder fra 2000 ords artikel_5

Kilde: Kartverket

Kartverkets N-50 serie i papirversjon.

 

Norges Kartinstitutt registrerer at ifølge Store norske leksikon defineres kart slik:

«Kart, forminsket, generalisert avbildning av en del av jordoverflaten. Terrengpunktene projiseres først på en jordellipsoide, som så overføres til plane kart ved en egnet kartprojeksjon. Forminskningen eller forholdet mellom kartets lengder og de tilsvarende lengder på Jorden kalles kartets målestokk. I målestokk 1:100 000 vil 1 cm på kartet tilsvare 1 km i terrenget. Kartet blir mer eller mindre fortegnet avhengig av den kartprojeksjon som blir brukt.

Statens kartverk (tidl. Norges geografiske oppmåling og Norges Sjøkartverk) står ansvarlig for alt statlig kartarbeid i Norge.»

Kart finnes i mange ulike former og kan deles i forskjellige kategorier. Norges Kartinstitutt forholder seg hovedsakelig til topografiske kart. Topografiske kart kjennetegnes ved at de har egne tegn som symboliserer viktige detaljer i landskapet, som for eksempel bebyggelse, kommunikasjon, vann, skog, myr og høydekurver som viser høyde- og stigningsforhold i terrenget. Kartverkets N50-serie, som altså er det som ligger til grunn for Norges Kartinstitutts kartbase, er et topografisk kart. I Norge brukes målestokken 1:50 000–1:250 000 når det gjelder topografiske kart, og samtlige er utarbeidet av Kartverket. N50-serien er, som det ligger i navnet, et kart i målestokk 1:50 000. Det vil si at 1 centimeter i kartet tilsvarer 500 meter i terrenget. Norges Kartinstitutt verdsetter at Kartverket løpende oppdaterer N50-serien, fordi det er en forutsetning for at vår kartportal norskekart.no fungerer optimalt og hele tiden er så nærme nåtiden som mulig.

Ifølge Store norske leksikon startet arbeidet med N50-serien i 1957. Årsakene til et behov for en ny landsdekkende kartserie i Norge var knyttet til Forsvaret, og kom i kjølvannet av at Norge ble med i NATO i 1949. Det ble bestemt helt i starten at det skulle gis ut sivile kart parallelt med de militære. I 1988 var dette kartet den første landsdekkende grunnkartserien i Norge. I dag er kartet først og fremst digitalt – også hos Norges Kartinstitutt.

 

Norskekart.no

Norges Kartinstitutt vet at arbeid med kart er en omfattende prosess og at Kartverket opp gjennom årene har endret N50-serien i takt med endringer i terrenget, og ikke minst på grunn av teknologiske nyvinninger som forenkler og åpner mulighetene for videreutvikling. Fra 2015 sluttet Kartverket å trykke kart, det finnes kun digitalt, eventuelt som utskrift. Så fra det romerske veikartet Tabula Peutingeriana der forholdet mellom kart og terreng ikke stemte overens, men avstanden mellom reisemålene var fordreid for å tilpasses papiret, befinner vi oss nå i 2017 hvor vi med stor presisjon kan angi posisjoner og lage en mest mulig presis kopi av virkeligheten.

 

Billeder fra 2000 ords artikel_6

Kilde: Norges Kartinstitutt

 

Norges Kartinstitutt tar altså i bruk en teknologi og en kunnskap som strekker seg langt tilbake i tid. Vi har historien og fortiden med oss i vårt arbeid med kart. Samtidig har Norges Kartinstitutt brukt mye tid og ressurser på å videreutvikle Kartverkets N50-serie. Norges Kartinstitutt har blant annet brukt datateknologi fra Statens vegvesen til å implementere informasjon om trafikkforhold, som er eksplisitt nedfelt i selve kartgrunnlaget, og oppdateres kontinuerlig og løpende i sanntid. Det samme har Norges Kartinstitutt gjort med Meteorologisk institutt og NRK, slik at brukerne til enhver tid kan være oppdatert på værprognosene de kommende timene uansett hvor de befinner seg i Norges land. Norges Kartinstitutt er klar over at Norge er et land med høye fjell, dype daler og lange fjorder og er opptatt av at folk skal være trygge med tanke på farefulle forhold som jordras, snøskred og flom. Derfor har Norge Kartinstitutt integrert Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) løsning for varsling av fare knyttet til flom- og skredfare. I kartløsningen til Kartverket finnes som tidligere nevnt allerede symboler for sentrale momenter i landskapet som er avgjørende for at folk skal kunne bruke kartet for å navigere i terrenget. Norges Kartinstitutt har utviklet en løsning som synliggjør Norge i et enda videre format. Det gjør vi ved å fremheve menneskeskapte landemerker, som for eksempel næringsliv, offentlig virksomhet og kulturaktører ved å markere nettopp det som symboliserer hver enkelt på best mulig måte: Foretakets logoen eller emblem. Dermed forsøker vi i Norges Kartinstitutt å ivareta vår egen ambisjon om å drifte et fritt og offentlig tilgjengelig, brukervennlig kart for alle mennesker som ferdes i Norges land, et kart som hele tiden er oppdatert og nærmest mulig nåtiden for at folk skal kunne ferdes trygt i terrenget nå og i framtida.

 

Kilder:

http://www.norgeskartinstitutt.no

http://www.kartverket.no

http://www.wikipedia.no

http://www.snl.no

www.kartverket.no

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s